Sinne, nervøsitet og dårlig humør. Søvnmangel kan gi utfordringer i hverdagen, men heldigvis finnes det trygge løsninger. De siste årene har mange oppdaget effekten av melatonin.

De fleste av oss vet hvordan det er å ikke få sove. Søvnfattige perioder kan være både utmattende og slitsomt. Å mangle overskudd til jobb og familie tærer på humøret og helsa. Men hva kommer det egentlig av at vi ikke får sove?

Han er autorisert psykolog og skolert ved søvnsenteret i Bergen. Han har også selv hatt perioder med for lite søvn.

Nilsen forteller at mange legger seg for sent, bruker skjerm i senga og undertrykker tretthet med aktivitet eller lys. Disse uvanene gjør at det kan være vanskelig å sovne. I tillegg er det mange som har dårlige relasjoner, frykt og uro i livet som man ikke klarer å legge fra seg på nattbordet. Dermed går søvntoget mens vi står igjen på perrongen.

Moderne livsstil forstyrrer søvnen vår

Kroppen produserer søvnhormonet melatonin når vi er ute i sollys. Når det blir mørkt skiller vi ut melatoninet slik at vi blir søvnige og klare for å sove. Men i vår moderne verden er det blitt vanlig å ha underskudd på melatonin. Årsaken er sannsynligvis det sterke innelyset og skjermlyset vi til enhver tid omgir oss med. Mange får også for lite naturlig sollys på dagtid. Dette bidrar til å forstyrre den naturlige melatoninproduksjonen. Dermed er vi i større grad disponert for søvnvansker nå enn tidligere.

I høst lanserte norske Good For Me søvnproduktet Good Sleep, som inneholder melatonin. Produktet har også naturlige ekstrakter, vitaminer og mineraler som bidrar til normal energiomsetning.

Inntak av melatonin kan bidra til å redusere innsovningstiden, og det har ingen kjente bivirkninger. Melatonin kan også hjelpe med å lindre følelsen av jet lag.

En av tre sliter med søvnen

En av tre voksne nordmenn sliter ukentlig med søvnen, ifølge Helsedirektoratet. Samtidig forteller Folkehelserapporten at 15-20 prosent av alle voksne i Norge har insomni, som det heter når man har problemer med innsovning, hyppige oppvåkninger eller tidlig morgenoppvåkning. Forekomsten er enda høyere hos unge voksne, kvinner og eldre. Og trenden er stigende. Likevel er det mange som ikke ønsker å fortelle om det.

Småbarnsfaren Einar (39) er en av dem. I 15 år har han slitt med søvnproblemer.

– Problemet mitt er ikke at jeg ikke klarer å sovne, men at søvnkvaliteten er svært dårlig. På de dårligste dagene er jeg både utmattet, har dårlig konsentrasjon og et dårlig humør. Kort sagt kjenner jeg både fysisk og psykisk smerte.

Einar, som aktivt kjører både motorsykkel og småfly på fritiden, forteller videre at en typisk kveld i uka starter med å komme hjem, gjøre lekser med barna og spise middag med familien, før han må jobbe litt på kvelden. 

 Etter kveldens jobbøkt handler det meste om å roe ned før sengetid. På grunn av søvnvanskene legger Einar seg av og til klokken 21, men det blir ofte senere. Dagens gjøremål samsvarer ikke alltid med timene som er til rådighet. Dermed hender det at han tyr til skjermen fra senga.

– Det er ofte noen e-poster jeg ikke har rukket å svare på, og når jeg til slutt lukker øynene er det mange tanker og overhengende ting jeg tror jeg skal klare å løse i senga, forteller Einar.

– Føles som et sort hull

Når nettene starter med ufordøyde tanker og inntrykk, kan det være vanskelig å sovne og sove godt. Da våkner man gjerne med et skrikende behov for mer søvn, og dagene blir tunge for de fleste.

– Følelsen av å aldri få tilstrekkelig med søvn er som et uhelbredelig handicap og et sort hull, forteller Einar, og fortsetter:

– Melatonin har fungert veldig godt for min del. Søvnen blir dyp og god, og jeg har ikke opplevd bivirkninger dagen etter.